NATURAL HIGH

Hjertet slår i samme bpm som en up-tempo drum & bass sang.
Stressa.
STRESSA!
Deep breaths..

De siste par dagene har vært veldig merkelige. Intense. Det har skjedd mye siden min siste bloggpost.
Gode ting. Deilige ting. Uforutsette ting. Ikke store ting, bare småting.
Jeg har ledd så mye at tårene har trillet.
Har følt meg avslappet, nysgjerrig, spent, skremt, forfjamset.
Har drukket øl og vin. Danset.Promenert. Badet. Lagt meg etter soloppgang. Kysset. Elsket.
Hørt og fortalt livshistorier.
Lange samtaler om alt fra pokerspill og sykkelturer i Cambodia til religion og scientologer.

Jeg har vært veldig glad.
Og man skulle tro at det var en god ting, og det er det jo.
Men det er bare det at det har vært en stor omveltning.
For et halvt års tid siden var jeg på det laveste jeg noensinne har vært i mitt liv.
Jeg trodde pappa skulle dø. Jeg var langtidssykmeldt og i konstante smerter. Økonomien fikk seg et kraftig smell på grunn av sykemeldingen. Jeg hadde nettopp flyttet til en ny by. Mistet lysten til å være sosial og satt for det meste hjemme og var deppa.

Og så har jeg helt plutselig en intens lykkerus nå.

Føler meg virkelig svimmel.
Igår gråt jeg plutselig, bare fordi jeg var så glad. Lykkerus.
Så ble jeg enda mer forvirret.

Nå vet jeg ikke om jeg føler meg stressa fordi jeg ikke vil miste denne gode følelsen igjen, eller om det er fordi det bare er en så stor forandring over natten. Er kynisk og skeptisk til det her, altså.
Jeg hater virkelig å være så rastløs. Burde egentlig heller nyte den deilige følelsen, men det viser seg umulig akkurat nå.
Åh, jeg vet ikke. Det er som om jeg ikke er våken.