Åh, where do I begin..
Har en helsikes hodepine men et stort smil på læben, som danskene sier.
Også har jeg Fraggles theme song på hjernen. Hvorfor, vet jeg ikke.
Altså, det begynte med at jeg fikk en helvetesduty på standby vakt i går.
Oppe 05.30..skulle fly 11 timer, lande 22.ish.
Begynner med at første fly var forsinket og fullt. Så andre...så tredje..men landet til slutt til tiden, og jeg løp til toget, så jeg kunne møte min kjære Catski.
Tok en supermann, og skiftet på et usedvanlig illeluktende tog-toalett.
Jeg er etterhvert ved å bli en ekspert på området.
Vi hadde egentlig tenkt oss å ta en øl, men trodde det kom til å bli for sent.
Så tenkte vi å bare spise noe, siden vi begge var trøtte og slitne.
Men endte opp på vårt stamsted, hvor de serverer deilige 0,6liters glass
fylt med forfriskende Norrlands Guld.
Klokken ble 23, og det betyr at uteserveringene stenger på Möllan,
så vi gikk inn på en annen kjent og kjær bar.
Sist vi var der så vi en som var the spitting image av Frank Zappa. Han var ikke der denne gang, fordi han har ødelagt sin telefon, sier ryktet.
Istedet, så vi en som lignet Burt Reynolds med et streif av Freddie Mercury.
Musikken var god, og vi shazammede en del.
Stemningen var god. Spesielt etter en Brooklyn lager, og absolutt etter en king size Hoegaarden i iskaldt glass.
Vi så en morsom fyr vi hadde tenkt å hilse på, men i det vi satt oss, gikk han, og to andre satt seg ned, og så viste det seg at de også var flyvertinner (eller, en flyvertinne og en flyvert for å være korrekt).
Vi er visst glade i å drikke oss fulle på hverdager, oss flyvende.
Så, vi ble en liten gruppe, oss fire.
DJ`en spilte siste sang. Bryan Adams` `Heaven`.
Av en eller annen grunn kunne jeg det meste av teksten (don`t judge!), og det ble allsang på Metro.
Så var det lukketid (igjen..story of my life), og vi var alle av samme oppfatning; altså; at det absolutt ikke var gå-hjem-tid.
Så vi syklet forbi Debaser, men der var det SLOWFOX kveld! Så gikk vi på Moriskan istedet, som er et veldig fint bygg i en park i Malmö.
Jeg ble spurt om ID (#win), og dörmannen ble irritert på meg, fordi jeg hadde to små miniatyr cola light`er i veska, som jeg hadde glemt.
Det var en del folk der faktisk, og vi skålte og skrålte med våre nyerhvervede venner.
Øl etter øl etter øl.
Jeg måtte dog slutte på et tidspunkt, fordi jeg ikke har lov til å drikke 8 timer før duty.
Så danset vi litt og bestemte oss for at vi skulle ha noen Halloumikebaber til nattmat.
Jeg spiste forresten en cherry cheesecake til middag tdligere på dagen. Kan anbefales.
Mens vi venter på våre kebaber, ser jeg en fyr som sitter utenfor og spiser kebab alene.
Husker ikke helt hva jeg sa til ham, men det var visst noe så oppfinnsomt som `Hvorfor spiser du kebab helt alene?`. Også fikk jeg på ettellerannet vis overtalt ham til å bli med og bade.
Jeg snakker altså ALDRI med fremmedfolk på den måten (bortsett fra flyvende kollegaer da, obviously).
Så jeg vet ikke helt hvorfor, men ja, så vinket jeg farvel til gjengen og så gikk turen mot havnen.
har aldri helt lært meg å sykle med passasjer på, litt på grunn av at jeg ikke eier balanse, er kløne deluxe og så var jeg jo full også.
Så min nye venn måtte pent sykle med meg som passasjer. Det er altså et stykke å sykle.
Vi ble stoppet av politiet. Gikk av, men nå som jeg tenker over det, var det nok fordi jeg ikke hadde satt lys på, ikke fordi vi var to på eller fulle.
Ja, men så var det på med badekåpe og hawaiianas og ut i vannet!
Fy fasan, det var kaldt.
Men najs.
Så gikk vi hjem og sovnet. Våknet klokka 9-ish. Hadde standby fra 11.35.
Klokka er nå 15.57, og jeg har ikke blit utkalt enda. Det er jeg særdeles takknemlig for.
Har hørt masse musikk, lært litt om min nye venn og smakt på min nye eple og kanel frokostblanding (thumbs up).
Vi har forresten mye til felles; mer og/eller mindre vellykkede tatoveringer og så har vi begge navn som involverer godis på facebook. Random!
Regnet pøser ned utenfor.
This is scandinavian summer.
Men til tross for høljregn og hodepine, er jeg så glad, så glad!
Jeg er jo normalt dronning av pessimistene.
Men dager som i dag, gir livet litt mening, hvis det gir mening?
Er ekstra glad i vennene mine.
Kanskje er jeg full enda.
Mon tro hvordan resten av dagen blir.
No comments:
Post a Comment