Jeg har tenkt å skrive en litt utdypet post om det å reise alene, som jeg ble fan av i fjor da jeg dro på solo-eventyr for første gang, men det kommer en annen gang.
Jeg har vært i Brasil og Rio èn gang; det var i September 2010 og jeg dro avsted alene.
Tror jeg var der en ukes tid, kanskje litt lenger. Fikk bihulebetennelse og dro hjem tidlig..
Forberedelser;
Jeg hadde booket en seng på et delt værelse på et Hostell på Copacabana; jeg ville ikke akkurat sitte på et ensom hotellrom når jeg nå var avsted på egenhånd.
Bodde på Cabana Copa www.cabanacopa.com.br, koster en hundrelapp eller noe per natt. Ingen triple-bunk beds, ingen bedbugs, gjester fra hele verden, god stemning og 5 minutter fra Copacabana stranden. Anbefales!
Det henger også en masse små, søte men skremmende aper i trærne rundt hostellet!
Åpen billett t/r Paris-Rio. Ante ikke om jeg kom til å bli ranet og robbet etter 1 dag eller 10.
Med Air France. Er veldig glad i å fly langt med Air France. To daglige avganger fra Charles De Gaulle.
Masse gode filmer. Ok mat. Ok service. Ok plass. Flyturen tar vel 11 timer fra Paris.
Kontaktet noen couchsurfere (www.couchsurfing.org) for å være sikker på at jeg hadde noen som ville drikke kaffe med meg hvis jeg ikke fant noen å henge med.
Turen ned var katastrofal. Flyet fra Køben til Paris var forsinket. Når jeg kom frem til Paris hadde jeg veldig dårlig tid, så sperret politiet av gangveien mellom terminalene på grunn av en bombetrussel, men til slutt kom jeg frem. Hadde ikke spist noen frokost. Hadde ikke fått kjøpt med noen blader å lese.
Jeg klarer aldri sove på fly, så når jeg omsider landet i Rio lørdag kveld, var jeg ganske sliten.
Jeg var også livredd.
Pappa ble ranet på stranda der for noen år siden. Alle sa jeg var sinnsyk som dro alene. Ung skandinavisk jente alene i en av verdens farligste byer.
Ante ikke hva jeg skulle forvente.
Gikk bare og la meg, hadde ikke overskudd til å snakke med noen og fikk angst og hjemlengsel.
Våknet søndag morgen og hadde fortsatt angst og visste ikke om jeg skulle tøre å gå ut og kjøpe frokost!
MEN!
Så hører jeg plutselig noen som snakker dansk! Halelujah!
Viser seg at det er to danske søstre som bor på samme rom som meg, som er på Syd-amerika-tur.
Needless to say, vi blir kompiser.
Jeg hadde kommet litt i snakk med en kar på couchsurfing som er danselærer, og han inviterte oss med ut på en klubb som heter Casa Rosa (www.casarosa.com.br).
Det var en fantastisk kveld, og det perfekte møte med Brasiliansk kultur og med lokale Cariocas.
Vi spiste tradisjonell brasiliansk mat; Feijoada og drakk øl med pingviner på.
Deretter fikk vi private lessons av vår nye kompis, han viste oss hvordan man danser Forrò, som er en veldig sexy pardans..elsker hvor lidenskapelige latinerne er når de danser! Menn er menn og kvinner er riktige kvinner! Hot hot hot!
Vi lærte også noen enkle samba trinn. Vanskelig..det går jo så fort!
Ble kjent med fler på hostellet etterhvert; briter, en fra Nederland, en fra Australia..så vi ble en stor gjeng etterhvert. Vi holder fortsatt kontakten mange av oss.
Dagene gikk med på å henge på stranda; jeg foretrekker Ipanema fremfor Copacabana.
Ved Posto 9 kan man speide etter Rio`s rike unge; her gjelder det å se og bli sett.
Det yrer av menn i små speedos, jenter i den berømte nesten-ikke-der bikini og en hel masse annet å se på.
Det er en deilig stemning der fra morgen til kveld.
Kokosnøtt-vann kurerer fyllesjuken og deilig iskald øl kjøler ned kroppen.
Det er varmt!
Forresten skal man unngå håndlær hvis ikke man vil bli stemplet som typisk turist.
Menn og kvinner bruker saronger, som man sitter på, tørker seg med osv..ganske praktisk, fordi de ikke tar noen plass i strandveska!
Metro systemet i Rio er veldig enkelt å finne frem i; enkelt billettsystem, man føler seg trygg og det er rent og pent. Det er metrostopp de fleste steder av interesse.
På kveldene fikk vi mye god mat; min favoritt er en restaurant rett ved Ipanema stasjonen, som serverer Churrascaria. Det er kort sagt en meatfeast! Man betaler en liten slant, og så kan man spise så mye man bare orker av alt mulig slags grillet kjøtt, servert fra spyd som kelnerne går rundt med. Lekkert!
De har også en overraskende god sushibuffet og man fyller tallerkenen med alt slag tilbehør til.
Til nesten ingen penger.
En av britene gikk så langt som å si at han aldri har vært så tilfredsstilt i hele sitt liv, som etter ett måltid der.
Restauranten heter Carretão; http://www.carretaochurrascaria.com.br/.
På Ipanema ligger også Havaiianas butikken. Flip-flop paradis! Her kan man kjøpe med alle slags Havaiianas til en billig peng. En god gave til de der hjemme! Og til deg selv, selvfølgelig.
På fredager er det åpenbare valg å gå på den berømte gatefesten i Lapa!
Lapa er et område hvor det ligger en masse barer langs en gate; hver helg er det kjempefest både på barene og ute på gaten. Random musikanter som plutselig setter igang en mini-impro-konsert, masse turister og lokale, både fra de bedre kvarterene og fra Favelas. Fantastisk stemning! Fantastiske rytmer! Og ikke minst kan man kjöpe fantastiske Caipirinhas fra gatebodene. Jeg anbefaler pasjonsfrukt caipis. Eller Maracuja Caipi som de også heter.
Man får virkelig et innblikk i Rio`s versatility her. Og det vrimler av mennesker.
Hoppet på en guidet tur den ene dagen. Var og så Jesus på berget, så hanggliderne, sukkertoppen, Santa Teresa, som er et kunstnerkvarter med masse sjarme.
Absolutt verdt turen! var også inne i Tijuca National Park, som omringer byen. En deilig grönn lunge i storbyen.
Det deilige med Rio, er at det ikke føles som en storby..den er så oppdelt av berg og dal og skog og strand.
Vi kjørte også forbi forskjellige favelaer, som ga innblikk i Rio`s mørke side. Fattigdom og slum.
men det skal jeg gå nærmere inn på en annen gang. Man kan også ta en guidet favela tur, og det synes jeg er obligatorisk om man er i Rio!
Jeg rakk det ikke, siden jeg plutselig ble syk med bihulebetennelse før jeg skulle dra hjem.
Det er et ganske stort couchsurfing-community i Rio, og jeg var på deres ukentlige møte. Drakk masse øl og møtte nordmenn, cariocas, og masse andre.
Ble kjent med en carioca ved navn Caio, som jeg fortsatt holder kontakt med.
Vi hadde lange samtaler om Rio og hvor ulike våre verdener er.
Caio forklarte at i Rio, er ikke alle fattige nødvendigvis ulykkelige eller lider stor nød. Og det er ikke helt riktig å tro at alle rike bare vender ryggen til.
Det er mer en kulturell greie. Mange i favelaen ser det som at det er deres skjebne, og er fornøyde med det.
Jeg var virkelig redd for at jeg skulle bli veldig sterkt påvirket av å se fatiggdom og elendighet, men jeg ble litt positivt overrasket; mange av gatabarna i f.eks Lapa, var glade og danset med til musikken.
Jeg følte meg faktisk heller ikke utrygg! Jeg gikk aldri alene om kvelden, men opplevde aldri å være i en situasjon hvor jeg følte meg truet.
En jente jeg snakket med, ble ranet første kveld. Men så hadde hun også gått alene gjennom en tunell midt på natta..
Jeg har tusen ting å fortelle om Rio, men så ville dette bli et altfor langt innlegg..
Jeg skal definitivt tilbake både til Rio og reise rundt i Brasil. Og vil på det sterkeste anbefale alle andre til å gjøre det samme!
No comments:
Post a Comment