Jeg er også verdens mest irriterende å se film med, fordi mens jeg ser film, kommer jeg på to tusen ting jeg vil sjekke opp; hvilken annen film var den skuespilleren med i? Hva fikk den på imdb? Hvor kjenner jeg henne igjen fra? Og diverse annet unyttig info.
Dessuten klarer jeg ikke la være med å kommentere hele veien igjen. Gjerne påpeke ting som ikke stemmer. Ting som ikke hadde vært mulig IRL og så kan jeg som regel forutse 99% av handlingen.
Jeg datet en gang i tiden en fyr som nektet å se film som ikke hadde happy ending. Han mente det var tåpelig å stille seg selv i en posisjon hvor man risikerte å komme i dårlig humør.
Der er jeg stikk motsatt. Jeg elsker realisme i film. Og alle vet jo at livet ikke er en eneste stor happy ending.
jeg elsker film som får meg til å føle litt på mitt emosjonelle spekter. Merke at sansene påvirkes. Gjerne ting man selv kan relatere til, eller filmer hvor skuespillerne presterer å levere noe troverdig; som gjør at jeg sympatiserer med karakterene og gruer meg til filmen er ferdig, selv om jeg også dør etter å få vite hva som skal skje.
Altså, jeg kan godt se Hollywood filmer. Men jeg er en stor fan av mye som ikke er Hollywood.
Tenkte lage en kort liste over noen litt alternative filmer, som har påvirket meg og som jeg aldri blir lei av å se.
El Secreto De Sus Ojos (aka The Secret In Their Eyes)
Denne kom ut i 2009, og vant en veldig velfortjent Oscar for beste foreign language film i fjor.
Den er argentinsk og Juan Josè Campanella er mannen bak dette mesterverket.
Filmen handler om et mord i Buenos Aires og om menneskene som er involvert i dette mordet.
I hovedrollene ser vi en pensjonert federal justice agent som jobbet med saken, og som noen tiår etter skriver en bok om mordet. Det handler om ulykkelig kjærlighet, om savn, hevn, rettferdighet og frustrasjon.
Filmen er brilliant castet; kjemien mellom hovedrolleinnehaverne er fantastisk, og spesielt Ricardo Darîn som benjamin Esposito, er fantastisk.
Til tross for at dette er en mordgåte, blir man ikke helt utmattet av spenning; det er en lettende deilig balanse mellom tragikomedie og humør og spenning hele filmen igjennom.
Og ikke minst er den helt uforutsigbar.
Man får virkelig sympati med noen av karakterene og det beste med hele filmen synes jeg var etter de siste scenene, hvor man blir tvunget til å stille seg selv et spørsmål om moral. Om hvor langt man egentlig har lov til å gå for å få sin hevn. Eller sin elskede.
Har du ikke sett den enda, synes jeg du skal gjøre det! Og har du allerede sett den; se den èn gang til! Jeg fanget opp en del nye detaljer når jeg så den igjen.
Denne var ihvertfall min favorittfilm ifjor, og står trygt på min favorittliste.
Die Fälscher (aka The Counterfeiters)
Denne er østerrisk/tysk og fra 2007.
Director: Stefan Ruzowitzky
Filmen utspiller seg i 1936 og forteller en sann historie om det største pengeforfalskneri i historien.
Handlingen skjer for det meste i Sachsenhausen fangeleieren, hvor nazistene valgte ut noen få fanger med de riktige kunnskaper, til å forfalske dollar og pund for dem, i bytte mot et litt mer komfortabelt opphold i leieren.
Fangene involvert blir selvfølgelig stilt overfor noen moralske dilemma.
Skuespillerne er også her fantastisk castet; det er ingen Hollywood prettyboys, men troverdige, uperfekte mennesker. Filmen gjorde et sterkt inntrykk på meg, ikke minst fordi det er en sann historie, som jeg heller ikke hadde hørt om før!
Også her er de avsluttende scenene veldig sterke og følelsesladde.
Se den!
Lust, Caution!
Et mesterverk av Ang Lee.
Også fra 2007 og utspiller seg også i WW2-eraen, dog er handlingen lagt til Shanghai.
Denne spionasjethrilleren handler om en gruppe dramastudenter som engasjerer seg politisk og vil gjøre opprør.
Lang historie kort, er den ene unge jenta villig til å gjøre det som skal til for å komme tett på en politisk figur som de vil forsøke å asassinere.
Filmen varer i hele 157 minutter og vi får se mord, blod, sadistisk sex og Mahjong-spilling.
Scenene mellom Wei Tang og Tony Leun Chiu Wai synes jeg gjør filmen veldig intens.
Til tross for at Wai spiller en sadistisk tyrann, får jeg litt sympati for ham og jeg ble veldig usikker på om Tang`s karakter ville klare å holde følelsene i sjakk. Han er utrolig karismatisk, på sin helt egen måte.
Se, se, se!
Andre anbefalinger:
This is England`86 - Oppfølger til This is England.
Mickeybo & Me - http://www.imdb.com/title/tt0388154/ -Rørende irsk fra 2004.
Fish Tank - Britisk fra 2009 om tenåringsliv i drabantbyen.http://www.imdb.com/title/tt1232776/
El Orfanato - Spansk grøsser med kuldegysningsgaranti! http://www.imdb.com/title/tt0464141/
No comments:
Post a Comment