Ja, det er den gode, gamle klisjèen; vakker, barmfager ung flyvertinne spør den kjekke forretningsmannen om han vil ha `coffee, tea or me?`.
Det er vel ikke helt det som foregår der oppe i skyene nå for tiden, selv om jeg skal innrømme at jeg iblant har hatt lyst til å by på meg selv som et alternativ til varm drikke; det være seg fordi passasjeren har vært over gjennomsnittet sjarmerende, og/eller fordi kaffen iblant smaker så grusomt at det er pinlig å servere den.
Det hender også at passasjerer og/eller kollegaer spør etter denne delikatessen, men det er noen helt andre historier, som jeg sparer til en annen dag.
Hadde tenkt å klage litt i dag, nemlig.
Jo, jeg er kanskje i litt usedvanlig dårlig humør i dag, det er også en helt annen historie, men nå som jeg er tilbake på jobb etter en lang periode som sykmeldt, merker jeg at min gamle pet-hates har kommet tilbake like fort som jobb-rutinene.
Jeg synes rett og slett at oss flyvertinner ikke får nok respekt!
Nå er det sikkert mange som ler av meg.
Jeg tror jeg skal ta på meg oppgaven å være brobygger mellom crew og passasjerer fra nå av.
Akkurat som jeg ofte går og forbanner meg over enkelte passasjerer og de åndssvake ting de gjør, tror jeg heller ikke alle forstår hvorfor vi er der og hvor hardt vi arbeider.
Og jeg vil begynne med å presisere èn enkelt ting:
SAFETY BEFORE SERVICE
Ja, det er mitt flyselskap`s policy. Og det er derfor vi er der. Først og fremst for sikkerhet.
Dernest for service. Alt vi foretar oss på jobb, følger dette mottoet.
Utdannelsen til å bli flyvertinne er ikke så særlig lang eller komplisert.
Altså, det er en masse rutiner som skal læres. Mange små detaljer som skal memoreres.
Som foreksempel..
What is the time of useful consciousness at a cabin altitude of 25000 feet?
Kan dere svaret, kanskje?
Det kan jeg! 3-5minutter. Så er det adios!
Alle flyselskaper er forskjellige, og rekrutterer ulikt.
Mitt bruker blant annet gruppeintervjuer og personlighetsanalyser.
Selv om alle kollegaer er forskjellige på hver sin måte, er det noen kvaliteter og likhetstrekk som man kan se at de har gått etter.
De fleste har sterke personligheter; det kan være at de er veldig utadvendte, at de er av typen som er gode til å engasjere andre, eller at de er sterke på den måten at de holder hodet kaldt i stressende situasjoner.
Og vi er noen utrolig gode menneske kjennere!
Det innså jeg ikke selv at jeg var, før etter jeg begynte i denne jobben.
Men jeg innså jo fort at det er en viktig egenskap; fordi man alltid plukker opp signaler fra passasjerene.
Det kan være noen man tror kan bli en trussel for sikkerheten. Det er noen som ikke ser ut til å ha det så godt. Veldig mange lider av flyskrekk, men tør ikke si fra.
Disse fanger vi som regel opp på radaren, og hjelper og trøster så godt vi kan.
Det sier jo seg selv at det ikke er så smart å la en med seriøs flyskrekk sitte med ansvaret for nødutgangen over vingene.
I løpet av en arbeidsuke, er jeg som regel både barnepasser/nanny, sykepleier, psykolog, terapeut, servitør, reiseguide, ekteskapsrådgiver, ufrivillig utsatt for skjellsord, makeup artist (ja, faktisk!), flymekaniker, tannlege..the list goes on. Det er utrolig hvor variert hver dag kan være, og hva arbeidet krever.
Det er vel egentlig det jeg liker med jobben min. Noen dager er kjedelige; andre er pulsen, tempoet og adrenalinet på topp.
Hvert år skal vi igjennom våre exams..hvor vi frisker opp kunnskapen og holder oss oppdatert.
Vi har cases i fly mock-up`en hvor vi repeterer nødprosedyrer, vi hopper i slides, øver oss på å bruke nødutsyr og smokehoods og vi trener førstehjelp.
Det er veldig mange som blir syke ombord.
Heldigvis ikke alltid like alvorlig, men hjerteatakk, blodpropp, diabetes..er ganske vanlig.
Jeg kan ihvertfall bruke en hjertestarter, gi CPR, behandle cardiac arrest og har tilogmed lært å klippe navlestrengen på en nyfødt (Ja, vi har en klemme ombord til det, faktisk).
Jeg kan evakuere ett fly på 90 sekunder hvis vi blir nødt til det.
Jeg kan også slukke brann med hjelp av både brannslukker, vann eller bare mitt forklede om det skulle være nødvendig.
Kall meg Wonderwoman om du vil.
Apropos, så tok mitt hår fyr sist jeg var på trening hos brann og redning. Najs. Wooooof! Sa det.
Note to self; Ikke bruk hårspray neste gang.
Hver gang før take off eller landing, sitter vi faktisk og har Silent Review i våre små søte stewardesse-hoder.
Vi tenker over hva vi gjør hvis noe skjer.
Mens du sitter og tenker over om du har mest lyst til gin&tonic eller whisky&cola.
Det er ikke rocketscience vi holder på med, men det kan være en både fysisk og psykisk utmattende jobb til tider.
Ikke minst jobber og sliter vi ræva av oss, og det er ingen overdrivelse.
Det er ikke mye glamour tilbake i denne bransjen, nei.
Vi jobber opp til 13 timer per dag. Uten pause. Uten mulighet til å sitte 5 minutter i fred. Uten å sitte ned det meste av dagen. Med tilgang til mat kun når skjemaet sier det. Det kan gå 6-7 timer før det skjer.
Noen ganger kommer vi inn på hotell og får sove hele 3-4 timer før vi skal fly videre igjen.
Bare for å få et par nye blåmerker til samlingen på høyre lår, bli angrepet av en 60 kilos trolley på vill galopp i turbulens og wrestle med en polsk, full mann som ikke fatter at han ikke har lov til å klå på en.
Det er litt lov til å være trøtt og grinete da, no?
Vi jobber også året rundt. 3 helger per måned. Annenhver jul og nyttår. Man er ikke garantert å få fri til sin datters bursdag eller bryllup.
Selvfølgelig er det også gode dager. Lange, deilige stopp i Paris og Amsterdam.
Dager man ikke skal på jobb før klokka 16. Ogsåvidere.
Men, mitt budskap og personlige crusade er;
Værsåsnill tenk deg litt om før du begynner å diskutere med flyvertinna om hvorfor mac`en din ikke får ligge i stollommen.
Det er fordi den kan brekke noens nese hvis vi skulle bråstoppe.
Ikke fordi jeg har en personlig vendetta mot deg.
Jeg lover!
Neste gang du kommer ombord, kanskje du tilogmed gir oss et vennlig smil når du tenker over at hvis ulykken skulle være ute, så hjelper vi faktisk deg ut, før oss selv!
Jeg synes vi fortjener bittelitt mer respekt.
Bare litt.
Så gir jeg deg en gratis kaffe!
Vi er altså snille, godhjertede mennesker innerst inne. Vi jobber bare for mye.
Jeg synes det er en god deal.
Arm doors, crosscheck and report!
