Noen ganger, når min selvtillit har fått et seriøst kick in the guts, går jeg på date, sånn for å få en liten ego-boost.
Og kanskje litt for å sikre meg at jeg ikke er nødt til å leve et ensomt livsom uelsket, med mindrejeg selv velger det. Bare for å få litt ny input, liksom.
Som kvinne/jente/tøs (kvinne høres så voksent ut..), lurer det nesten alltid konstant av date-forespørsler, mitt problem er bare at jeg er veldig kresen og jeg orker ikke sitte en hel kveld og small-talke med noen jeg overhodet ikke er interessert i.
Hvis daten er litt kjedelig, så sitter jeg det meste av kvelden og tenker
`Å neiiii...hvordan skal jeg si til ham neste gang han spør, at jeg ikke vil på noen 2nd date? Stakkars. Skal jeg bare bytte nummer kanskje? Så slipper jeg å si noe?`.
Det har heldigvis ikke skjedd så ofte, fordi jeg er veldig selektiv når jeg bestemmer meg for hvem jeg skal på date med.
I går benyttet jeg meg atter en gang av denne selvtillits-boost teknikken, og takket ja til et stående tilbud om date. Jeg hadde brukt det meste av dagen på å vaske klær og pakke smått til flytten neste uke, og var litt stressa, så hadde bruk for å komme litt vekk fra leiligheten uansett.
Jeg valgte å hoppe over middag og gå rett på drikke, synes det er slitsomt å sitte å snakke masse mens man spiser, ihvertfall hvis det viser seg at det ikke eksisterer kjemi imellom èn.
Så, hoppet på toget til København, som som alltid var 20 minutter forsinket.
Møttes. Hei hallo nice to meet you.
Vi var begge sugne på øl, så vi gikk på Den Sorte Enke og testet ut noen forskjellige ølsorter.
De hadde dog ikke slow beer, så jeg fortalte min date om denne ølsjenkningsteknikken.
Jeg hadde i forveien fundert litt over hva man egentlig snakker med en mikrobiologist om, men samtalen gikk av seg selv. Vi snakket og snakket og snakket.
Viste seg at han er en av de som forsker på den der E coli i grønnsaker-epidemien.
Jeg imponerte med min kunnskap om E coli i bønnespirer.
Etter øllene, gikk vi på bar.
Den var full av veldig unge, fulle, hyperaktive guys and gals.
Drakk en overraskende god mango og honning caipirinha.
Gikk til toget. Sa takk, det var hyggelig, hej då.
Tror ikke jeg er så interessert i en 2nd date. Men det sa jeg jo ikke.
På toget satt en ung dude i dressjakke og solbriller og altfor store jeans på, og hørte på musikk.
Han rappet med helt uavbrutt i alle de 31 minutter togturen varte.
Han trodde han var T.I.
Han scoret ingen damer, som jeg tror han hadde håpet på, men derimot fikk han mange onde blikk.
Vel hjemme var klokken blitt sånn 3 på morgenen.
Når jeg har drukket blir jeg veldig selskapssyk, og logget derfor på på twitter, facebook, og alle andre steder jeg har virtuelle venner, for å se om det skjedde noe spennede i deres liv.
De fleste fortalte om frokosten de spiste. Om at de nesten var blitt ranet. Om at de var tvungne til å gå i timesvis for å komme hjem. Etc.
Plutselig popper det opp en melding på msn fra en jeg har hatt litt ping-pong konversasjon med, men aldri møtt; vi har visst fått en tendens til å skrive til hverandre `hva gjør du oppe så sent?`.
I går var tilfellet jo at vi begge hadde vært ute og drukket litt og nå ikke får sove.
Så spurte han om vi ikke bre skulle møtes og morgenbade? Som en date?
Det var jo kanskje ikke det smarteste å si ja, men når noen spør om jeg vil BADE, det beste jeg vet, bortsett fra mat og søvn, klarer jeg jo ikke å si ja.
Sendte min venninne alle hans detaljer og ga streng beskjed om å kontakte politiet hvis hun ikke hørte mer fra meg.
Ja, så møttes vi klokka 04.30 utenfor konsthallen (hei, hallo, nice to meet you) med våre slitne jernhester og morgentryner.
Syklet ned til stranda, hvor vi lo av Zlatan`s hus og snakket om hvor vi var vokset opp og hva Malmö betyr for oss. Snakket om Berlin.
Det var kun 2 andre mennesker der nede; en som jogget og en som nettopp var ferdig med å bade.
Så, ja, hoppet vi ut.
(Nåja, er det sånn du ser ut uten klær på?)
Det var DRITKALDT. Mye kaldere enn jeg husket det fra Tirsdag.
Men det var deilig når vi kom opp av vannet igjen!
Satt på benken og så soloppgangen, som var veldig fin.
Snakket om Malmö. Snakket om hvordan vi selv styrer hva som får våre hjerner til å sende ut lykkesignaler.
Snakket om hvor gudeskjønt det var å bare sitte der og glo utover havet.
Hvor merkelig det egentlig var at vi plutselig satt der.
Snakket om Argentina. Om vinyl. Om natteravner som oss.
Også fikk jeg vite at burgerkiosken der jeg bor, het Tom Fritts før i tiden.Så syklet vi hjem igjen.
Han spurte om vi ikke skulle sove sammen og spoone.
Jeg sa det nok ikke var en god idè akkurat i dag.
Ble enige om at vi skal se film en dag.
Kom meg endelig i seng klokka 7.
Trøtt i dag, og leiligheten står og skriker `DU SKAL FLYTTE-PAKKE, HUSK DET!`.
Magen skriker `JEG VIL HA BACON!`.
Tror dagen i dag blir veldig mye mindre interessant enn i går.
No comments:
Post a Comment